I ventilindustrien er kule- og pluggventiler av wolframkarbid to vanlige åpnings- og lukkeanordninger, selv om de begge brukes til å kontrollere på/av av væsker, er det åpenbare forskjeller i struktur, funksjon og bruksscenarier.
Wolframkarbidventilkule, som kjernekomponenten i kuleventilen, er strukturen relativt enkel. Det er vanligvis en kule laget av karbid som åpnes og lukkes ved å rotere 90° rundt stammens akse. Denne utformingen gjør at karbidventilkulen har fordelene med liten strømningsmotstand og rask åpning og lukking. Pluggventilen bruker et plugglegeme med et gjennomgående hull som åpnings- og lukkedel, og plugglegemet roterer med ventilstammen for å oppnå åpnings- og lukkevirkningen. Plugglegemet til pluggventilen er stort sett en kjegle eller en sylinder, som er tilpasset den koniske åpningsoverflaten til ventillegemet for å danne et tetningspar.
På grunn av materialets spesielle egenskaper har wolframkarbidventilkulen utmerket slitestyrke og korrosjonsmotstand, og kan opprettholde stabil ytelse i tøffe miljøer som høy temperatur og høyt trykk. Samtidig har karbidventilkulen liten strømningsmotstand og rask åpning og lukking, noe som er spesielt egnet for anledninger som trenger å raskt kutte av væsken. Pluggventilen har egenskapene til enkel struktur, rask åpning og lukking, og lav væskemotstand, og kan raskt koble til eller kutte av rørledningen i nødssituasjoner som ulykker. Sammenlignet med sluseventiler og klodeventiler er pluggventiler mer fleksible i drift og raskere i bytte.
På grunn av sin utmerkede ytelse, er wolframkarbidventilkuler mye brukt i rørledningssystemer i petroleums-, kjemisk-, elektrisk kraft- og annen industri, spesielt i anledninger som krever hyppig åpning og lukking og justering av strømningshastigheten. Pluggventilen er mer brukt i medium med lav temperatur og høy viskositet og delene som krever rask veksling, for eksempel urban vannforsyning, kloakkbehandling og andre felt.
Innleggstid: 15. august 2024